Klassisk Ridning

Trykksaker - Klassisk litteratur

Disse leseforslag er ikke ment som en fullstendig liste (temaet er jo svææært), men som et utvalg som vi mener er spesielt egnet til å sende leseren videre i riktig retning. Med den mengden av hestelitteratur som finnes på markedet i dag, er problemet ikke så mye å finne bøker, som det er å vite hva som er virkelig allment anerkjent som hestemessig "grunnfjell"!

Hvis vi skulle plukke ut 12 verker som er 1. ubetvilbar seriøs, 2. fra forskjellige innfallsvinkler, og 3. forholdsvis lett tilgjengelig for en norsk leser på nordiske språk, eller engelsk - så blir dette vårt svar:

0. Klassisk Ridning: Antikken

Xenophon. The Art of Horsemanship Transl. Morris H. Morgan. Sydney R. Smith Sporting Books, 1999.

Engelsk oversettelse av den ateniske kavalleriførerens verk om hesteutdannelse. Utrolig moderne på mange måter! Selveste grunnfjellet under grunnfjellet.

Xenophon. [De re equestri] Om ridekunsten. Transl. intr. O.Stenkov. København, 1968.

Dansk oversettelse av det samme.

I. Klassisk Ridning: Originallitteratur fra barokktiden - De to største mestrene

De Pluvinel, Antoine. Le Maneige Royal. Transl. Hilda Nelson. Hyperion Books, 1999.

Engelsk oversettelse av epokegivende verk (utgitt etter forfatterens død, 1623) skrevet av Antoine Pluvinel de la Baume, som var ridelærer til den senere Franske kongen Louis XIII. Pluvinel er gått inn i Ridekunstens historie som den første i moderne tid som kategorisk utelukket absolutt alt bruk av vold og tvang fordi den ødelegger selve grunnlaget for all utdanning, nemlig hestens tillit.

De la Guérinière, François. School of Horsemanship. J. A. Allen Company, Ltd., 1993.

Oversettelse av Ecole de Cavalerie (1733) - kanskje det viktigste verket for Den Klassiske Ridekunstens utvikling overhodet. Treningen ved Den Spanske Rideskolen i Wien følger fremdeles i dag grunnprinsippene etablert av François Robichon Sieur de la Guérinière, ridemester ved Det Franske Hoff 1730-1751.

II. Klassisk Ridning: Moderne litteratur

Belasik, Paul. Riding Towards the Light: An Apprenticeship in the Art of Dressage Riding. London: J. A. Allen, 1990. Rpt. 1992.

En fengslende og uvanlig bok av en amerikansk trener som prøver å sammenfatte de grunnleggende prinsippene i lærene til historiens viktigste klassiske mestere fra de østerriks-tyske, de franske og de iberiske klassike tradisjonene. Han legger fram interessante tanker om sammenhengen mellom Den Klassiske Ridekunstens filosofi og andre praktiske filosofier som aikido og zen.

Mairinger, Franz. Horses Are Made to Be Horses. Summaries by Kay Irving. New York: Howell Book House, 1983.

LES DETTE! Også hvis det er en gammeldags bok med bare noen få svart-hvit bilder... Du vil få mer igjen for å studere denne, en for å bla gjennom 10 nye, kule, fargerike, tidsriktige, lett-leste hesteguru-bøker. 100 % ekte vare.

Dette er en samling av forlesningene til Franz Mairinger, berider ved Den Spanske Rideskolen i Wien under Podhajsky, som emigrerte til Australia og som vekket stor oppsikt ved å introdusere de første Australske ekvipager til olympisk nivå. Boka er skrevet på en veldig personlig og sjarmerende måte, og fungerer fin som motvekt til Podhajskys minimale, tørre retningslinjer. Mairinger går inn på Ridekunstens underliggende filosofi preget av tankegods fra opplysningstiden (hvor Ridekunsten oppsto), noe som gjør boka spesielt verdifull for lesere som lurer på hva den Klassiske Tradisjonen egentlig går ut på, og hvorfor den insisterer på å skille seg ut med stolthet fra den "vanlige" sportsridningen.

Podhajsky, Alois. Complete Training of Horse & Rider. London: The Sportsman´s Press, 1991.

LES DETTE! EN MER KLASSISK KLASSIKER FINNES IKKE PÅ PLANETEN.

Oversettelse av Die klassische Reitkunst. Eine Reitlehre von den Anfängen bis zur Vollendung - den eneste systematiske ridelæren skrevet av en direktør for Den Spanske Rideskolen i Wien. Det sier egentlig alt.

Podhajsky, suksessrik konkurransedeltaker og olympisk medaljevinner på billige militærhester med til dels store byggningsmessige feil og direktør ved Den Spanske Rideskolen, som reddet den gjennom Den Andre Verdenskrig, var en legende allerede i sin levetid. Han er nå internasjonalt anerkjent ikke bare som en av de beste ryttere vårt århundre har sett, men også som en av historiens desidert største ridemestere overhodet.

Boka er klar og lettforståelig skrevet. Men den beskriver bare de grunnleggende prinsippene bak klassisk utdanning - og ikke hvordan en setter det ut i livet i praktiske detaljer. Det anbefales derfor sterkt at en interessert leser også prøver å få et praktisk bilde av selve gjennomføringen ved å, for eksempel, kikke på oppvisninger fra Den Spanske Rideskolen (det finnes gode filmer).

Når dette er sagt, kan boka likevel anbefales på det aller varmeste - ikke bare fordi det er en super-Klassisker, men også fordi Podhajsky er så klar i sin kritikk om at den moderne sportsridningen retter seg etter ambisjoner, tids- og økonomisk press heller enn etter hestens natur, slik at konkurransesuksess ofte blir betalt for med hestenes velvære og helse.

Podhajsky, Alois. My Horses, My Teachers. J. A. Allen Company, Ltd.,1997. Også Trafalgar Square Publishing, 1997.

Oversettelse av Meine Lehrmeister, die Pferde. Dette er Podhajskys rytterlige biografi - han forteller livlig og fengslende om de hestene som formet hans utvikling og gir leseren innsikt i hvordan han trente dem opp. Podhajsky var altså berømt for å gjøre topp-prestasjoner med hester som i utgangspunktet var av veldig beskjeden kvalitet - ofte måtte han ta til takke med en eller annen miltærtjenestehest som hæren tildelte ham, og konkurrere mot sivile ryttere som red på den tidens dyreste konkurransehester. Podhajsky ble den levende illustrasjonen av den Klassiske læresetningen om at beviset for korrekt utført trening ikke består i hvor raskt hesten vinner priser, eller at hesten utføre standardiserte bevegelser mer eller mindre mekanisk, men i at hesten som individ blir finere og mer stolt under utdanningen på grunn av en kunnskapsrik og tålmodig gymnastisk trening: Det finnes få "dårlige" hester, men heller en mengde dårlige ryttere.

Podhajsky, Alois. The Riding Teacher: A Basic Guide to Correct Methods of Classical Instruction. Trafalgar Square Publishing, 1993.

Også: Intr. Sylvia Loch. London: The Sportsman´s Press, 1993.

Oversettelse av Reiten lehren und lernen, Podhajskys lærebok om hvordan en ridelærer skal gå fram. I motsetning til mye i den rådende sporstridningen som er ute etter raske "resultater" for å tilfredsstille sponsorer og personlige framvisningsbehov, insisterer Podhajsky på ubetinget respekt for hesten og eleven, tålmodighet og grundighet. Han henviser igjen og igjen til den sentrale betydningen av den sikre, smidige, uavhengige Klassiske sitsen, som bare kan læres på longen, og til tiden som spesielt en unghest trenger slik at musklene og forståelsen er virkelig utviklet nok for å kunne etterkomme rytterens krav korrekt og uten å føre til senere skader eller utdanningsproblemer. Herlig gammeldags, krevende, usensasjonell og grundig.

III. Seriøs sportsridelitteratur

Hölzel, Petra, Wolfgang Hölzel, Martin Plewa. Ridelære. København: Aschehoug Dansk Forlag A/S, 1994. Oversatt av Dinny Lund.

Dansk oversettelse av Profitips für Reiter. Stuttgart: Franckh-Kosmos Verlags-GmbH & Co., 1992.

Faglig tung tysk bok skrevet av kjente konkurranseryttere, gjengir stort sett god sportsridestandard etter rettslinjene til det tyske FN (Rytterforbundet). Diskuterer innledningsvis hestens naturlige behov og hvor viktig det er å respektere dem slik at hesten trives og kan yte maksimalt - noe som er sjeldent i tekniske sportsridebøker. Informasjonen i teksten er tettpakket og korrekt; for å ha fullt utbytte av den, forutsettes det en del grunnkunnskaper og erfaring. Veldig gode illustrasjoner. Pedagogisk gjennomtenkt oppbygging. Boken beskriver den systematiske treningen av konkurransehesten.

Et nyttig oppslagsverk, så lenge en er seg bevisst at den bare presenterer et lite glimt fra ridningens store verden, nemlig professjonell sportsridning, som om det var alt som finnes, og det å vinne konkurranser var den eneste tenkelige motivasjonen for en rytter.

Boken er tilgjengelig i norske biblioteker.

Klimke, Reiner. Ung Hästen: Grundutbildning - från föl till førsta tävlingsstart. 1989; 2nd ed. Halmstad: Bokförlaget Spektra, 1993.

Svensk oversettelse av Grundausbildung des jungen Reitpferdes. Den nå dessverre avdøde Klimke, sin tids mest suksessrike dressurrytter, fortjener en plass her fordi han var en av de få innen ryttersporten som konsekvent holdt fast ved de Klassiske prinsippene, og som aldri sluttet å kreve at sportsridningen skulle vende tilbake til disse. Denne boken beskriver den unge hestens opplæring, men kan leses med stort utbytte av hver rytter, ikke bare unghesteiere, fordi han tilbyr en veldig klar framstilling av grunnbegrepene til korrekt ridning. Utmerkede fotografier.

Müseler, Wilhelm. Ridelære. Transl. Oberst M. Fog, ed. J. Buchholtz- Nielsen, Dinny Lund. Grafisk Forlag, 1979.

Dansk oversettelse av tysk original (Reitlehre). En gammel klassiker i ridelitteraturen. Understreker den avgjørende betydningen av korrekt sits og rytterens bevegelsesfølelse og kroppsbevissthet. Dessverre er de utmerkete bildene av Klassiske ekvipasjer i den tyske originalutgaven blitt delvis erstattet i den danske med bilder av danske/ svenske sportsryttere, som noen ganger ikke viser den høye standarden de er ment å illustrere. Müseler er fortsatt et viktig verk fordi han klargjør skillet mellom korrekt, Klassisk ridning som gymnastiserer hesten til å bære seg frivillig i en stolt, naturlig holdning, og den nå dessverre mer og mer vanlige ridningen som prøver å etterligne den ytre formen til en korrekt samlet hest gjennom å tvinge den til å bøye halsen gjennom grove tøyletak. Dette gymnastiserer ikke, men fører bare til en forkrampet og skadelig karikatur av originalen.

Müselers bemerkninger om ryttersitsen, spesiell hans poentering av avslappethet og finfølelse, har fortsatt gyldighet. Det er uheldig at han har gjort seg skyldig i en liten anatomisk brøler - han snakker om at rytteren skal anspenne korsryggen som om rytteren skulle "skyve" bekkenet sitt fram med den. Naturligvis kan muskler ikke skyve, men bare trekke seg isammen, eller slappe av! Bevegelsene med bekkenet som rytteren bruker for å tilpasse seg hestens bevegelser med, utføres ved hjelp av magemusklene som trekker bekkenet oppover-fram, i sammenspill med den motvirkende ryggmuskulaturen. Uansett, så er de øvelsene som Müseler forslår fortsatt meget nyttige og vil hjelpe å utvikle følelsen for den korrekte sitsen.

Rees, Lucy. Naturlig Rideteknik. Oversatt av Dinny Lund. Aschehoug.

Dansk oversettelse av engelsk original. En lettlest bok skrevet av en biolog som befatter seg mye med hestens adferd og bevegelsesforløp. Rideinformasjonen er litt forenklet og gjengir god sportsridestandard. Ridningen på bildene er dessverre ikke alltid korrekt. Det som gjør denne boken så nyttig er at den innbefatter en diskusjon av rytterens sits i forskjellige ridemåter, inkludert gammel-Klassisk (Barokk) og Western ridning, og foreslår øvelser som kan hjelpe rytteren til å sitte korrekt i den moderne Klassiske sitsen (her kalt "Det uafhængige sæde").

Finnes i offentlige biblioteker i Norge.

Sly, Debby. Rytterhåndboken. A/S Landbruksforlaget, 2001.

Oversettelse av The Practical Rider´s Handbook. Lorentz Books, 1997. ISBN 82-529-2454-9. Finnes også som norsk oversettelse fra Landbruksforlaget.

En nyere, lettlest engelsk bok som formidler grunnviten om hestehold og ridning, så vel som de forskjellige hestesportsgrenene. Henvender seg til rytteren uten dyptgående førkunnskaper.

Boken, akkurat som de andre i denne avdelingen, omtaler sportsridning, og befatter seg bare med dens verden, så Klassisk Ridning og arbeidsridemåtene (Western, Guardian, Vaquero, etc.) "eksisterer ikke". Men holder man dette i tankene, er det en nyttig bok som fortjener å bli tatt med her fordi informasjonen i seg selv stort sett er korrekt, og den er satt fram i en lett fattelig form med mange flotte bilder. Ridningen på bildene er ikke alltid perfekt etter Klassisk standard, men bedre enn i mange andre bøker, og bildene fungerer vanligvis veldig bra når det gjelder å gjøre tekstens informasjon mer anskuelig.

Boken skulle kunne fåes i handelen siden den nylig er utgitt, og den finnes også i offentlige biblioteker i Norge.