Pure-Bred Shagya

Pure-Bred Shagya - en Klassiker

shagyahode mellom brennemerker

Bildet viser en shagyahoppe med et tradisjonelt ungarsk hodelag. Brennemerket som vises på bildet over brukes i Tyskland. Føllene brennes på venstre lår, over de 2 siste sifrene av livsnummeret, mens i Norge brennes det ikke. Les mer om brennemerker.

Shagyaen er en unik og ganske sjelden hesterase som det bare finnes noen 1000 av i verden. Den har en lang og stolt tradisjon som elitehest for det lette kavalleriet, og for representasjon ved det Habsburgerske keiserhoffet. Avlsmålet var og er intet mindre enn å skape de fødte ride- og kjørehester.

Rasens "hjemmestutteri" ble grunnlagt i Bábolna vest for Budapest på slutten av 1700-tallet. I dag fungerer rasen som "allround-geni" og er samtidig hobbyhest, konkurransehest på høyt nivå innen alle grener, og foredler av flere av de europeiske varmblodsrasene. Fordi denne utrolig flersidige og gjennomavlete rasen kan tilby en enestående kombinasjon av hardførhet, nøysomhet og et godt gemytt, eleganse, styrke, dressur- og sprangtalent, utholdenhet og hurtighet.

I likhet med de "barokke" hesterasene som f.eks. Andalusier, Lippizaner, Frieser osv., har Shagyaen anlegg til samling og kan bli utdannet opp til Høye Skole nivå. Derfor er den et naturlig valg for en kravstor Klassisk rytter i dag, som ønsker seg en hest med stor, allsidig potensiale for utvikling, følsom og energisk - men helst så ukomplisert og stødig at den passer inn i en travel hverdag veldig forskjellig fra en Barokk ridemester sin eksklusive verden.

Vel, akkurat for disse "umulige" kravene til en og samme hest har altså Shagyaen blitt avlet i over 200 år. Derfor vil vi gjerne gjøre oppmerksom på denne rasen her på den Klassiske siden, fordi få unntatt fagfolk kjenner og skatter den i dag for det den er:

Hesten for hva som helst.

shagyaXXXIX

Bilde til venstre: Hoved-avlshingst "Shagya XXXIX" * 1948, på stutteriet i Bábolna, under sin trener Ferenc Szauer. Hingsten ble meget viktig i avlen, selv om han døde for tidlig. Hans kjennetegn var sin sjarm, sitt milde vesen kombinert med temperament, og edelhet kombinert med kraft og en mektig hals. Han utmerket seg spesiellt ved sin absolutte ro og trygghet. Hingsten var utdannet opp til Høye Skole i dressur. Her i øket trav. (Snakk om "oppoverbakke-bevegelser", eller hva...?)

Bilde til høyre: Høyt bedømt unghoppe "Sherry" * 1999, direkte etterkommer av "Shagya XXXIX".
Både forfarens kaliber og sterke nerver slår visst igjennom her? Som 5-åring, etter 1 års trening, ble Sherry ridd 5 meter ved siden av en gravemaskin i full drift uten at hun brydde seg, og ble "misbrukt" til alt mulig fra bryllupskjøring, flaggridning, hopping gjennom forheng, deltakelse på forskjellige tilstelninger, til barneridning og harving av ridebanen. Kavallerihest, ja visst...

Man er enig i, at hester av middels størrelse har mest liv og bevegelighet:
virkelig, jeg er meget glad i denne typen hest, når de har et godt gemytt, og er velbygget;
med øyne som er klare, livlige, resolutte og uforskammete;
som vil se på ting med en slags forakt.

- Philip Astley, riding-master, 1775.

Våre bilder kan ikke kopieres eller brukes i andre sammenhenger uten tillatelse. Bildet av Shagya XXXIX og øvrige bilder på denne siden: Arkiv Åsheim Ridning