Klassisk Ridning
Den Klassiske forsiden | Klassisk Ridning i praksis | 3 tilnærminger til ridning | Før og etter Klassisk trening | Om oss | Sitemap
3 tilnærminger til ridning
Folk flest er vant til å dele inn ridning etter "grener", f.eks sprangridning, dressurridning eller westernridning, her vil vi dele ridningen inn etter andre kriterier, nemlig etter hestens utdanningsnivå. Ved å vise bilder er det meningen å gi deg en forståelse av forskjellen på hestens evne til å bære rytteren etter hvilket utdanningsnivå den er på.
Tilridning
Den uskolerte hesten har ennå ikke ikke styrke og smidighet til å flytte vekten bakover fra framparten, og hvelve ryggen oppover for å "bære" rytteren. Dette fører til at rytterens vekt hviler på ryggraden til hesten istedenfor på musklene/båndene på siden av den. Dette sliter på ryggvirvelsøylen som presses nedover, og fører til forkrampninger i ryggen som gjerne forplanter seg opp til hestens hals. Dette gjør hesten enda stivere siden halsen er hestens balanserstang. Også, ryttervekten belaster hestens ben og ledd sterkt, siden unghesten ikke kan "dempe" nedslaget av den kombinerte hest/ryttervekten ved muskelkraft, som en utdannet hest i samling. Dette sliter spesiellt på frambena, som rytteren sitter nærmere til og som ikke er egnet for en slik belastning. Rytterens oppgave er derfor å systematisk bygge opp muskulatur og balanse hos hesten slik at den kan "bære" både rytteren og seg selv og dermed ikke kommer i faresonen for slitasjeskader.
Hesten på det første bildet er en 4 år gammel Shagyahoppe, her blir den ridd kun ved hjelp av vekt, sjenkel, stemme og press på halsen med halsringen. Hun er positiv og avslappet.
Merk: Dette er ingen utdannelsmetode! Det blir gjort her som en sjekk, hvor langt hesten er kommet når det gjelder tillit og lydighet. Anbefales ikke til etterligning hjemme! Skal bare prøves på allerede veloppdragne hester under kyndige ryttere, på et trygt inngjerdet område.
Bilde nummer to viser fullblods araber vallaken TARIQ ox under beriderstudent Julia Hennings.
"Det har vel en dypere betydning at rytterspråket har preget ordet "hjelperne": Rytteren skal hjelpe hesten til å forstå han."
- Alois Podhajsky, sjef ved den Spanske Rideskolen i Wien, 1965.
Ridning av den viderekommede hesten
Den viderekommede hesten er lydig, har bygget muskler og lært å bære både seg selv og rytteren. Ekvipasjens tyngdepunkt er flyttet bakover i forhold til den uskolerte hesten. Bakparten begynner å gripe mer inn under hesten, dermed løftes framparten etterhvert. Derfor får hesten større energi fra bakbena, og skulderfrihet, og kan bevege seg med lettere, med mer uttryksfulle steg. Nybegynnere burde lære å ri på en godt grunnutdannet hest. Dette fordi bare en slik hest, som er i balanse og "svinger" mykt i sin avslappete rygg, som ikke spenner seg under ryttervekten, kan tilby rytteren en myk, jevn bevegelse som er lett å følge. En dårlig utdannet, anspent hest er meget vanskelig å sitte også for en dykig rytter. Også, bare en velutdannet hest reagerer korrekt på rytterens hjelpere, og bare da kan rytteren lære å gi de korrekt.
Bildet viser viderekommede hest som jobber mot LA - "Shagya hoppen SHERRY ShA under mester i beriderfaget, Natascha Howaniétz."
"For å oppnå korrekt samling må en gå hele utdannelsesveien. Tricks og snarveier finns ikke. Det er sant at dette ikke har noe å gjøre med sport og underholdning. Hesteutdannelse er en kunst beroende på vitenskapelige grunnsetninger, som krever studier gjennom hele livet og beredskap til flittig, tålmodig og systematisk arbeid i det stille."
- Alfred Knopfhart, tysk standardautor, 1979.
Den øvede hesten
Bildet viser øvet hest som jobber mot MB/MA - "Lipizzaner hoppen PHÖNIX under mester i beriderfaget, Natascha Howaniétz."
Korreksjonsridning
En hest som er feilaktig eller mangelfullt utdannet vil ofte tvinges inn i et feil, anspent bevegelsesmønster, eller drives til motstand eller flukt. Dette pga. av smerter i muskulatur og ledd pga. feilbelastning ved ridning, ved å bevege seg anspent, eller ved å sette seg til motverge. En slik hest er ikke en trygg hest og den vil også være i faresonen for slitasjeskader. Feilridning kan totalt invalidisere en hest akkurat slik så mange mennesker sliter med dårlige rygger og andre slitasjeskader. Uvaner som f.eks steiling, bukking, snubling eller hester som løper ut kan være tegn på smerter og ubehag. Ofte er disse og andre typer ulydighet også et tegn på at rytteren ikke har hestens respekt, pga. manglende kunnskap om hestens natur. Det skal kunnskap, tålmodighet og oppfinnsomhet til for å omskolere en slik hest.
Disse bildene viser samme hest før og etter korreksjonsridningen er påbegynt. Hesten er en varmblodstraver, som som hadde gått travløp og var plaget med slitasjeskader. Legg merke til hvordan hesten på de første bildene er anspent, ubalansert og fremtung. På det siste bilde er den fremdeles noe fremtung og lang, men går i en god og avslappet form for sitt utdannelsesnivå. Sammenlignet med bildene av den viderekommne og øvede hesten over kan en godt se forskjellen i evnen til å bære vekt over bakparten. Denne hesten har ennå ikke styrke til å flytte tyngdepunktet like mye bak og "løfte" seg selv og rytteren.
- "Det et trist faktum at de aller fleste problemhester som blir brakt til Richard Maxwell for "korrektur" har smerter eller i det minste lider av ubehag. "Problemadferden" er ofte deres eneste mulighet å meddele eierene at noe er galt."
- Richard Maxwell, problemhest-trener etter Monty Roberts, sammen med Lesley Bayley, utgiver av det engelske fagtidsskriftet Your Horse, 1996
Den Klassiske forsiden | Klassisk Ridning i praksis | 3 tilnærminger til ridning | Før og etter Klassisk trening | Om oss | Sitemap
Sist oppdatert:
Sunday 31-Oct-2010 16:19
Sidene sees best med en nyere versjon av Mozilla Firefox, Netscape eller Opera
Utviklet av:
