Klassisk Ridning

Tre hester før og etter Klassisk trening

Den Klassiske Ridelæren gjør oss oppmerksom på at hester ikke er laget for å bli ridd av naturens side. Uten ekstra styrke og forståelse vil hesten lett utsettes for smerter, skader og stress gjennom menneskets bruk av den. Derfor har hesten krav på en tilstrekkelig og human opplæring for bruken den er tiltenkt - og den har krav på regelmessig trening som vedlikeholder dens evner til å utføre jobben sin. Like mye som den har krav på ordentlig mat, vann, liggeunderlag, plass til utfoldelse, skikkelig stell, hovslager- og veterinærtilsyn, utegang, lys, luft, sosialkontakt, avveksling og stimulering, og en tydelig, forståelsesfull ledelse.

Alt dette har en hver hest krav på - rett og slett i kraft av å være et levende vesen som trenger disse tingene for et verdig liv.

Bildene på denne siden er ment å illustrere hvor forskjellig hest man får, alt etter om man skaffer den det den trenger, eller ei.

Den Klassiske Ridelæren slår utvetydig fast at det finnes ingen mulighet til "å bare ha hest" med god samvittighet. Å overta ansvar for en hest, innbefatter automatisk å ta ansvar for dens opplæring og trening. Plus skoleringen av rytterne eller kuskene som denne hesten skal "utsettes" for! Med mindre man overhodet ikke bruker hesten, eller er innforstått med at den lider, kan man ikke la være å sørge for at hesten utdannes og trenes på en fagkyndig måte. En hest trenger ikke gå Høye Skole for å trives - men til og med en turhest må vite hvordan han skal bære rytteren på en måte som ikke gjør vondt i ryggen, så et minimum av skolering må til. For å ikke snakke om rytterens komfort, fornøyelse og sikkerhet som er selvfølgelig avhengig av hestens utdannelse eller mangel på sådann. Skoleringen må alltid stå i riktig forhold til hestens jobb.

Å være en Klassisk rytter betyr at man velger å anerkjenne denne forpliktelsen overfor hesten. Det begynner ikke med stilige kostymer eller avanserte øvelser. De kan en gang bli prikken over i-en - hvor i-en er den friske, fornøyde, velfungerende hesten man har elsket fram.

Hvordan du rir hesten din, dreier seg til syvende og sist om hva slags menneske du ønsker å være:

Er du en som bygger opp hesten sin -
eller bruker du den opp?

Er du en rytter eller en forbruker?

Fullblodsaraber

fullblods araber før trening fullblods araber etter trening

Ung fullblods araber hoppe, 6 år gammel. På det første bildet var den blitt ridd en god stund, men eieren hadde store problemer med hesten, som sannsynligvis hadde hatt en vanskelig oppvekst. Hoppen var vanskelig å ri, respektløs og aggressiv på bakken, ville ikke spise skikkelig med høy, ikke drikke, osv., la ikke på seg til tross for utrolige mengder med kraftfôr. Den meget ansvarsbevisste eieren hadde orden på ormekurer, tannrasp osv., og prøvde alt mulig for å hjelpe hesten, fra dyrlegesjekk og vitamin-sprøyter til horsemanship-kurs. Men hesten var aldri blitt utdannet/ trent opp systematisk.

Etter ca. 2 måneder med Klassisk grunntrening fra bakken og litt ridning, begynte hesten å drikke, og å spise slike mengder med høy at eierens lommebok begynnte å klage. Den ble mer og mer opptatt av å være sammen med mennesker, og viste mer og mer engasjement i arbeidet. Etter ca. ett års litt uregelmessig arbeid sa den ut slik som på bilde 2. Vi ser tydelig hvordan skjelettet er blitt dekket av muskler, som nå ga hesten kraft til å baere rytteren uten å få vondt av det, og dermed kunne finne glede i arbeidet sitt. Hesten fungerte så bra at den ble brukt i rideundervisning, og eieren galopperte og hoppet med den på gårdsveiene uten tøyler.

Engelsk Fullblods

Engelsk fullblod før trening Engelsk fullblod etter trening

14 år gammel engelsk fullblods. Hadde hatt forskjellige eiere, gått i rideskole og ble solgt til en uerfaren jente. Bukket av ryttere hele veien til slutt, og ble betegnet som "mannevond". Den unge eieren var glad i hesten og startet et siste forsøk med Klassisk trening. Som det viste seg, så var hesten ved rolig, tålmodig behandling slett ikke aggressiv eller spesiell vanskelig, bare redd og uvitende om hva som ble forventet av den - og den hadde vondt i ryggen pga. upassende sal og manglende muskulatur, derfor bukkingen for å befri seg fra smerten. På det første bildet ser vi hesten slik den sa ut når Klassisk trening begynnte, på det andre bildet etter 3 måneders regelmessig Klassisk trening. På dette tidspunktet kunne hesten ris med bare halsring, og en nybegynner kunne galoppere tryggt rundt på hesten uten sal. Bildene viser tydelig hvordan hestens overlinje lignet en "hengekøye" i begynnelsen, pga. at feil bruk av hesten hadde ført til muskelsvinn der. På det andre bildet ser vi hvordan manken, krysset osv. stikker mye mindre ut, siden det nå var "muskelputer" på begge sider av ryggraden. En morsom detalj var at den unge eieren, som var blitt mobbet mye for sin "stygge gale hest", fikk på det tidspunktet hvor det andre bildet ble tatt, spørsmål om hun hadde kjøpt ny hest? Den nye var jo så mye finere og greiere?

Pure-bred Shagya unghest

varmblodstraver før korreksjonsridning 12 år gammel varmblodstraver etter noe korreksjonsridning

Her ser vi en ung Shagya-hoppe, 4-årig like før innridningen, og 5-årig etter grunnutdannelsen. (Mye avbrekk, mest på tur pga. mangel av bane.) Vi ser tydelig hvordan hesten har "lagt seg ut".

"En skal ikke slå hester i det hele tatt så lenge det er bare mulig, hverken i begynnelsen, i midten, eller til slutten. Det er mye bedre å vinne dem med vennlighet enn med makt, fordi en hest, som beveger seg av seg selv og med glede, er mye penere å se på, enn en som bare beveger seg ut av frykt."

- Antoine de Pluvinel, fransk ridemester, 1623.