Pure-Bred Shagya

Brennemerket og navnegivning

Shagyaenes varemerke

Til høyre ser du Shagyaenes "varemerke" - den internasjonale Shagya-foreningens symbol, som blir brukt som rase-brennemerke i Tyskland. (I Norge brennes det ikke.) I Tyskland brennes føllene ved registrering med rase-brennemerket på venstre lår - merket bekrefter at hesten er en ekte, registrert Shagya. Under merket brennes de to siste sifrene av livsnummeret, som identifiserer hesten. (se det nederste bildet, brennemerke og livsnummer)

På de opprinnelige statsstutteriene hadde man et enda mer komplekst system av brennemerker, som anga stutteri, avstamning på mors- og farssiden, og årgang - sammenlignbar med merkingen som Lippizanerne til den Spanske Rideskolen i Wien fortsatt får. Dette systemet ble veldig viktig for gjenopprettelsen av Shagya-avlen etter Andre Verdenskrig, fordi det gjorde det mulig å identifisere verdifulle avlshester som var blitt spredd vid omkring.

På stutteriet i Bábolna begynte man med brennemerker i året 1807, en "B" på venstre lår, fra 1813 med en krone over. Fra 1856 satte man brennemerker i salleiet, på venstre siden tegnet til farens blodlinje, hans ID-tall som avlshingst, og hestens eget føll-nummer. På høyre siden satte man tegnet for morens blodlinje, fra 1879 kom ogsaa Stutteriets "B" her, sammen med siste tallet fra hestens fødselsaar; hvis føllet var født om høsten, ble det satt en strek under tallet. Unge hopper som blir tatt over i avlshoppeflokken, får et ekstra nummer i høyre salleiet.

Brennemerke

Navnene hestene fikk på statsstutteriene i området til det gamle Habsburgerriket, var en del av dette nøye gjennomtenkte systemet til identifikasjon av hester. Det er mest kjent fra Lippizanerne ved den Spanske Rideskolen i dag, som blir oppkalt etter farens linje og morens navn. Også Shagyaene hadde et slikt system, blandt annet så fikk hoved-avslhingstene alltid navn etter den opprinnelige linjebegrunneren, pluss et romersk nummer som anga rekkenfølgen til oppstillingen som avslhingst, f. eks. "Shagya X" - den tiende av linjen etter den originale "Shagya" som ble stillt opp på det stutteriet det gjelder.

Avlshopper ble kalt opp etter farens linje, pluss et registreringsnummer, f. eks. "80-Shagya X" ville vært en avlshoppe som er datter av hovedavlshingsten "Shagya X" og registrert i stutteriets avlsbok under nummer 80. Etter andre verdenskrig, hvor mange Shagya-avsldyr havnet hos private oppdrettere, gikk disse over til å gi hestene "personlige navn", slik som f.eks "Bahadur".

Brennemerke

Dagens rase-brennemerke er basert på et brennemerke som man brukte for hingstelinjen "Shagya", som ga rasen sitt naaværende navn, på stutteriet i Bábolna i slutten av 1890-tallet. I dag er altså dette merket blitt til et symbol for hele rasen, en påminnelse om en lang og stolt historie av strengt selektert hesteavl.

I Tyskland er det forresten ganske vanlig at ryttere, eiere og oppdrettere "pynter" ridevester, caps, sjabrakk, hestens navneskilt, hestetepper, stallbyggningen, ridehallen, bilen, hengeren og annet som ikke kan forsvare seg, med rase-brennemerke til sin utkårete hesterase! De tyske sportshest-rasene har jo alle sine, ofte historiske brennemerker, og folk er seg gjerne bevisst "sin" rase, og liker å gjøre reklame for den og identifisere seg med den. Så de tyske Shagyaene må selvfølgelig kunne skilte med sitt eget "varemerke"... "

(Informasjon basert på Brabenetz, Hans, "Brandzeichen in der Doppelmonarchie Österreich-Ungarn", Shagya-Araber 6, 95-96.)