Pure-Bred Shagya

Hva er så spesielt med Shagyaen?

Den ultimate "all-rounderen"

shagya hode

Shagyaen er unik i det at den konstant leverer allroundere som kan yte på meget høyt nivå i nesten alle disipliner. Og dette til tross for at det er en meget sjelden hesterase (bare ca. 2000 avlsindivider i verden). Det finnes ikke mange andre raser i verden, om noen, som kan fremvise en slik prestasjon.

Vi har lyst til å gjøre oppmerksom på rasen her på den "Klassiske Siden", fordi den har mye til felles med Klassisk Ridning: Unik, sjelden og gammel - nesten ingen vet hva det er for noe - fagfolk skatter den høyt - den krever tid og kunnskap...

Og med sin eleganse, medfødt ridbarhet og intelligent, lærenem og fornem vesen, egner den seg meget bra for å utøve fin, Klassisk Ridning!

Mange vil gjerne tenke på de såkalte "barokkhestene" først for dette bruket, altså raser som står i typen til den iberiske hesten, som var skjønnhetsidealet i Barokken. Ved siden av den Rene Spanske Rasen (PRE)/ Andalusieren, og Lusitanoen som ble utviklet fra denne, kan det nevnes Lippizaneren, Frieseren, og de gamle typene av Knabstrupperen og Frederiksborgeren, raser som ble preget av iberiske hingster.

Alle disse rasene har stor anlegg for samling, og det er enkelt for dem å bevege seg med høye, kadenserte steg slik som det ønskes av høyt utdannete dressurhester. Alle disse rasene er fantastiske hester med en lang historie, og kan gi utmerkete resultater i Klassisk Ridning.

Men det samme kan Shagyaen også. Spesiell den litt tyngre, høyreiste typen kan (og har blitt) utdannet til Høye Skole. Forskjellen er bare, at Shagyaen kan også så mye annet i tillegg.

Det ville nok være vanskelig, og ofte urettferdig mot hesten, å konkurrere med en utpreget Barokkhest i feltritt, sprang, eller distanseridning; disse hestetypene er jo spesialister, laget for samling og korte, høye bevegelser - de er ikke laget for lange, hurtige galoppsprang, eller utholdenhet i høyt tempo. På samme måte ville det være vanskelig eller urettferdig å prøve å hoppe på høyt nivå med en spinkel fullblodsaraber, eller prøve å "presse sammen" en stor, langlinjet sportshest i ekstrem samling. Også denne er jo en spesialist på noe helt annet, nemlig høye hopp og lange travbevegelser.

Nå, en Shagya-hingst ("Bajar") har blitt brukt av sportshestoppdrettere i selve varmblodshestenes høyborg, Tyskland, pga. sine enorme sprangevner. En annen Shagya-hingst ("Amor") har blitt brukt i stutteriet Piber for dressur-spesialistene, de barokke Lippizanerene. Den mest-vinnende tysk-oppdrettede feltrittshesten i 1996 var "White Girl", etter Shagya-hingsten "Bajar".

Og det er rett og slett forbausende hvor mange ganger en Shagya-hingst har vunnet hingste-ytelsestestene i Tyskland. Disse krevende testene er laget for varmblods-sportshestene, som er i snitt omtrent 10-20 cm høyere enn Shagyaene. Det er gjerne 1 Shagya-hingst, og kanskje opp til 70 sportshester per test. Og dommerne er gjerne "sportshest-folk", og ofte ikke spesiellt begeistret for "små gale blodhester". Men, uansett, det skjer altså ganske ofte at en Shagya-hingst vinner hele greia...

Vallaken "Hungares" ble 21.08.2006 verdensmester i distanseridning med sin spanske rytter Miguel Vila Ubach, og det i konkurranse med sheikenes steindyre fullblodsarabere som er spesialistene i distanseridning.

"Hungares" avstamning:
Far: Siglavy-Bagdady-308 (VIII tm) (Siglavy Bagdady VII - 1000 Farag III-2)
Mor: 252 Kánya (O´Bajan XX (Pamino) - Kamara)
"Hungares" ´stamboknavn` er "Siglavy Bagdady VIII-1", han er født 16.02.1998, i Bábolna National Studfarm, Ungarn.

Hvis man tar hensyn til hvor få Shagyaer det finns, er det temmelig utrolig hvor mange internasjonale topp-hester som har Shagya-forfedre. Blandt eksemplene er så prominente hester som "Milton" og "Ratina Z" (sprang) eller "Rembrandt" (dressur). Det samme gjelder viktige avlshingster innen varmblods-sportshestavlen, f. eks. "Ramzes AA" i Holsteineravlen eller Hannoveraneren "Gotthard". Dette er oftest ukjent, siden sportshest-avlsforbundene ikke er nødt til skrive "ox" eller "xx" bak navnene til disse foredlerne, som ved arabiske eller engelske fullblods.

Med tanke på den enestående kvaliteten av rasen, som prestasjons- så vel som foredlerhest, kan det virke uforklarlig at den er så lite kjennt. Vel, for å begynne med så finnes det ikke så mange av dem. Kriger og politiske omveltninger hadde altså sorget for at rasen var kraftig redusert etter 2. Verdenskrig.

Og kanskje hele problemet har litt å gjøre med at rasen ofte kalles for "Shagyaaraber" - og med det samme tror folk da at det er en type araber, forståelig nok. Kanskje en araber som ikke er god eller ren nok for å kalles for fullblods? Ikke mye å bry seg om, hvor det finnes rene arabere i drøssevis...

Men som vi har sett, så er det jo egentlig helt omvendt!

Fordi grunnen til at Shagyaen ble avlet fram, var nettopp at man syntes at fullblodsaraberen ikke var god nok egnet til bruken i det lette kavalleri. Den var tidens beste, mest beundrete hest. Men man ville ha noe enda bedre. Man ønsket noe med fullblodsaraberens fantastiske egenskaper - men også med det beste fra den europeiske ridehesten. Noe som var edel, elegant, hurtig, utholdende, hardfør, fruktbar, menneskekjær som fullblodsaraberen - men også større, sterkere, med utpreget dressurmessig ridbarhet, dynamiske bevegelser, gode terreng- og sprangegenskaper, og et jevnere, ukomplisert temperament. Alt-i-ett-hesten. Det må har vært et av den mest ambisiøse avlsmål noensinne.

Shagyaen er ikke en variant av araberen, eller en dårlig kopi av den.

Den er svaret på araberen.

Den er alt det som man ønsket, men ikke fant hos originalaraberen.

Dette er ingen nedvurdering av fullblodsaraberen, som er den eldste kultiverte hesterasen vi kjenner til, en herlig skapning, og enestående viktig for verdens hesteavl. Uten fullblodsaraberen - hva skulle man ha basert Shagyaen på?

Og man må ikke glemme, at det finnes mange ulike typer innenfor fullblodsaraberavlen i dag, og en del av dem avles med tanke på best mulig ridbarhet. Det finns ikke bare showaraberne eller veddeløperne. Noen av de "ridehestaktige" fullblodsaraberne har vist overbevisende prestasjoner også i ryttersporten, noen få har til og med blitt utviklet helt til høye dressurnivå.

Shagyaen er ikke bedre enn fullblodsaraberen - eller andre raser. Vi vil gjerne understreke at alle hesteraser er selvfølgelig fine på sin måte, og til sitt bruk. (Og den kuleste, sterkeste og smarteste av alle er fortsatt Shetlandsponnien, bare så dere vet det...!)

Poenget vårt er ikke at Shagyaen er bedre enn andre raser - den er bare fundamentalt annerledes. Akkurat som Klassisk Ridning.

Shagyaen er en hest som er spesiellt egnet til ryttere med litt spesielle krav. De som vil ha "alt, ja takk..." Ryttere som ønsker en eksklusiv prestasjonshest på høyt nivå - som blir uforferdet med på hva det måtte være - full av krutt og adel - men som holder seg på bakken, selvfølgelig. En hest som hadde pyntet en kongelig stall - men også trives fornøyd i en gammel låve. Vi syns at flere burde vite at denne sjarmerende, jordnære aristokraten finns.

Nesten for godt til å være sant. Men en sann historie likevel. Den finnes.

Hesten for hva som helst.