Pure-Bred Shagya

Fakta om Pure-Bred Shagya

Hesten for hva som helst - men ikke hvem som helst...

Navnet fikk rasen bare i 1978. Før ble den kalt "Araberrasse", av historiske grunner, siden rasen en gang ble bygget opp med hjelp av utsøkte originalarabere.

Men bare ikke la dere lure av navnet: En Shagya er like lite en Araber, som en Lippizaner er en Andalusier, eller en Andalusier er en Berber... Shagyaen er en gammel egenstendig rase som en gang ble preget av araberblod - som i sin tid Lippizaneren av Andalusieren, eller Andalusieren av Berberen. En araber er en araber og en Shagya er en Shagya.

Rasen er bare litt yngre enn den engelske fullblodsen. De eldste registrerte avlsdyr kan spores tilbake helt til 1775. Seleksjonsprosessen som frambrakte rasen, er ikke bare en av de mest strenge, men også en av de mest målrettede og veldokumenterte i hesteavlens historie.

- Høyde: Mellom ca. 1, 50 - 1, 60 m; hovedstambokhopper minst 1, 50 (3 år), hingster i Hingstebok I minst 1, 54 m (VZAP, Tyskland); pipeomkrets minst 18 cm

- Farge: Skimmel, rød, brun, svart

Avlsmål

En hest med alle kvalitetene som utmerker fullblodsaraberen - men som overgår denne betraktelig når det gjelder ramme, størrelse, kaliber og ridbarhet.

Shagyaen skal være den ideelle hesten også for større ryttere, enten som spesielt elegant, fremadbydende og utholdende ridehest med naturlig sprangtalent, eller som vognhest med spesiell utstråling.

Hestene skal være pene og harmoniske, med et lite, utrykksfullt hode, med store, mørke øyer og bred panne, konkav eller rett profil, brede og vide ganasjer, store og elastiske nesebor. De skal ha en velformet, mellomlang, lett, hvelvet ridehesthals med lett nakke og stor gansjefrihet, en stor, skrå skulder, markert manke, godt salleie, mellomlang, vel muskelsatt rygg, dypt bryst, langt, lett skrånende kryss og elegant haleføring. God muskelsetting og kraftig, tørr benstamme med sterke ledd, mellomlange koder og velformede hover som tyder på belastbarhet, er meget viktig. Naturlig ridbarhet er det viktigste kriteriet - hesten skal framstå som "den fødte" ride- og kjørehest.

Hestenes edelhet skal understrekes av tørr, fin tekstur og silkeaktig, fint hår. Spesiell viktig er korrekte, elastiske, kadenserte, men samtidig jordvinnende bevegelser. I temperament og eksteriør skal hesten kunne oppfylle alle krav til en prestasjonssterk familie-, fritids-, jakt-, konkurranse,- distanse- og kjørehest. Gemyttet står sentralt, det skal være intelligent, våken, arbeidsvillig, vennlig, og ukomplisert.

Renavl

Stamboken er lukket, dvs. det drives renavl - bare hester som er etterkommere av registrerte Shagyaer som går tilbake på begge sider til hester fra Østerrike-Ungarn sitt araberavl (og i noen tilfeller av spesiellt utvalgte fullblods araberhingster for utavl), og som oppfyller avlsforbundets krav til type og kvalitet, kan registreres som Shagya.

Enkelte fullblodsaraber hingster kan brukes for utavl, med formål om å utvide den genetiske basen i den meget lille populasjonen. Fullblodsaraber hingster som skal brukes må være av eksepsjonell kvalitet, og spesiell godkjent for Shagya-avlen. I Tyskland må de bestå hingste-ytelsestesten (HLP), akkurat som Shagya- og sportshesthingstene (i motsetning til hingster som bare skal brukes i avl av fullblodsarabere, som hverken må godkjennes eller testes). Dette fordi Shagya-avlen er definert som avl av prestasjonshester.

- Andelen av fullblodsarabere i avstamningen må ikke være høyere enn 9 av 16 forfedre i 4. generasjon (siden 1990), for at hesten skal anerkjennes som ren Shagya.

Historie

Etter nederlagene som Habsburger monarkiet og keiserdømmet hadde lidd i Krigen om den Østerrikiske Arvefølgen, uttrykte keiserne et sterkt behov for å sikre tilgangen til kavallerihester av høy kvalitet, i tilfredsstillende antall. En rekke av keiserlige resolusjoner krevde en forbedring av hesteavlen. Men den rette suksessen uteble; og keiseren lyttet til et forslag fra den erfarne hestefagmannen József Csekonics om å grunnlegge et statlig stutteri med førsteklasses hester, for å avle fram overlegne produkter. 1784 besluttet keiseren om å sette planen ut i livet, og stutteriet i Mezöhegyes (Ungarn) ble grunnlagt.

Napoleon i Moskva 1812, på en av sine berømte grå araberhingster

I motsetning til mange av tidens oppdrettere, som krysset et fargerikt sammensurium av hester med hverandre, ofte uten en klar formulert plan, og som var mest opptatt av å anskaffe gode hingster, hadde Csekonics forstått at et gjennomavlet hoppegrunnlag var ryggraden av en hver hesteavl. Og når man først hadde avlet fram den hestetypen man ønsket, måtte man utvikle denne videre og under ingen omstendigheter gå tilbake til noen krysningseksperimenter. De mest verdifulle avlshoppene var etter hans mening de som hadde tjent med suksess i kavalleriet, fordi deres prestasjonsevner og hardførhet var kjent. Det var mest lette, lokale hester som for en lang tid hadde hatt et sterkt orientalsk preg, ikke minst pga. kontakt med tyrkiske hester. På ganske kort tid ble det skapt eFriday 01-Apr-2011 23:21tekst">Napoleon i Moskva 1812, på en av sine berømte grå araberhingster. Etter et samtidig maleri fra militærmaler Albrecht Adam.

Stutteriet i Mezöhegyes trengte snart en "filial", og denne ble grunnlagt i Bábolna i 1789. Fra stutteriets første tid vet man at det ble kjøpt inn 19 originale spanske hingster i Spania, og en berber-hingst. De første avlshoppene ble hentet fra Mezöhegyes, basert på kavalleriehoppene som Csekonics hadde valgt ut. Også deres døtre etter edle innfødte hingster aus Siebenbürgen, og spanske hingster, ble hentet til Bábolna. I den napoleoniske krigstiden opplevde det nye stutteriet vanskelige tider, og besetningen varierte sterkt, inntil myndighetene i 1816 bestemte at hoppene i Bábolna skulle i framtiden bare bedekkes med orientalske hingster. Bábolna virket egnet for denne typen avl, siden den la i et landskap med næringsfattig, sandholdig grunn, hvor hestene ikke var i fare for å bli for store og uedle som i Mezöhegyes. De første arabiske og tyrkiske hingstene kom til Bábolna i 1816 fra et erobret fransk hingstedepot.

I en periode ble igjen spanske hingster sendt til Bábolna (1822-1832); i 1835 kom tre engelske fullblodshingster. Men hestemateriellet i Bábolna ble snart for uenhetlig og man erkjente at man måtte gå tilbake til beslutningen av 1816 om å bedekke hoppene bare med utvalgte originalarabere og deres avkom. I 1836 startet den første statlige innkjøps-ekspedisjonen til Syria, og 5 hopper og 9 hingster ankom i Bábolna. Blandt dem var unntaks-hingsten "Shagya", usedvanlig stor og sterk for en originalaraber, samtidig edel og harmonisk. 60 år senere skrev hippologen Graf C. G. Wrangel, at seigheten og prestasjonene til "Shagyas" etterkommere hadde blitt et ordspråk i det østerrikisk-ungarske kavalleriet. Når den såkalte "araber-rase" som var blitt skapt i stutteriet Bábolna, i 1978 skulle anerkjennes som en egen rase basert på arabisk blod av WAHO (World Arabian Horse Organization), ble man enig om at rasen fra nå av skulle hete "Shagya-Araber", etter sin viktige stamfar.

I 1843 sendte myndighetene en ekspedisjon til Egypt, som hadde store problemer med å finne hester av den ønskede høye kvaliteten, men til slutt kom man hjem med 8 hingster og 2 hopper. Revolusjonsårene 1848/49 traff Bábolna hardt, så man bestemte seg for enda en gang å hente nytt avlsmateriale fra Syria. 4 hopper og 6 hingster ble da kjøpt i 1852. Også den neste hestekjøps-ekspedisjonen i 1856/ 57, som brakte hjem 14 hingster og 32 hopper, styrket trenden; å fortsette med å basere avlen i Bábolna på arabisk blod.

Den napoleonske Generalen Vandamme blir tatt til fange.

Dette skjedde i motsetning til den herskende trenden i de fleste andre av de østerrikisk-ungarske stutteriene, som fra 1820-tallet hadde fokusert mer på engelske halv- og fullblodshingster. Dette hang sannsynligvis sammen med det store nederlaget som Napoleons kavalleri hadde lidd i slaget av Waterloo i 1815. Napoleons ryttere hadde sittet på spanske og orientalske hester som var blitt utdannet for kampen mann mot mann i lukkete ridebaner; når de skulle storme fram til angrep over gjørme i strømmende regnvær, ble det sniglefart. Mens de Allierte styrkenes engelske og prøyssiske kavallerister red engelske fullblods, eller hester foredlet med fullblods, som hadde blitt skolert i terrenget og jaktridning, og disse var vant til å rase fram over ulendt terreng.

Kavalleriet i aksjon i begynnelsen av 1800-tallet. Hestene er av tydelig orientalsk preg. Den napoleonske Generalen Vandamme blir tatt til fange.

Kavallerihest i dressurtrening, 1866.

Men i Bábolna hadde innkryssning av engelsk blod, og av noen Kladrubere i årene 1830/ 31, ikke gitt tilfredsstillende resultater, og man innså at man måtte tilbake igjen til det opprinnelige prinsippet av å basere seg på utsøkt originalaraberblod, og ekspedisjonen av 1856/ 57 brakte hjem 14 hingster og 32 hopper. Man så en kort innsats av tre engelske hingster igjen på 1860-tallet, men igjen var dette ikke noe suksess. Bare en hoppe etter en engelsk fullblods mor og en orientalsk hingst som ble hentet til Bábolna, greide å danne en blivende hoppelinje (30 Maria).

Til venstre: Kavallerihest i dressurtrening, 1866. Illustrasjon fra en tysk bok om tilridning av kavallerihester.

Under: Kavallerihesten slik man ønsket den rundt 1866. Illustrasjon fra en tysk bok om tilridning av kavallerihester.

Kavallerihesten slik man önsket den rundt 1866.

I 1869 ble Bábolna, sammen med andre statlige stutterier, overført til den ungarske regjeringen. Et mer sentralisert byråkrati enn under Habsburgerne, besatt med energiske, kunnskapsrike hippologer førte til en oppblomstring av hesteavlen. Hestemateriellet ble gjennomgått av en fagkyndig kommisjon, utilfredstillende dyr ble utrangert, man fyllte opp bestanden med 45 arabiske hopper fra stutteriet Mezöhegyes, og det ble anbefalt å satse på etterkommerne til "Shagya" som avlshingster, som var av arabisk adel, men sterkere enn originalaraberne. Etter ganske kort tid tok avlen seg betraktelig opp, hestene ble sterkere og dypere. Man innførte ytelsestester for unghopper som skulle bli stillt opp som avlshopper - i 12 måneder skulle de unge hoppene vise sine evner under rytter og foran vognen. De som ikke presterte bra nok, ble solgt. I året 1872 hadde stutteriet Bábolna 124 fullblodsarabere, og 298 "araber-rase" hester (= de senere Shagyas).

1878 kunne Bábolna feiere sin første internasjonale suksess - blandt de 20 hestene som de ungarske statsstutteriene hadde sent til Verdensutstillingen i Paris, ble de 4 "araber-rase" hestene fra Bábolna allmennt beundret. En fagkyndig observatør, hippologen Graf C. G. Wrangel, kommenterte at en hver nasjon kunne være tilfreds med slike krigshester. Den franske presidenten bestemte på juryens forespørsel, å stifte en ekstra gullmedalje til de ungarske statsstutteriene. Han påpekte at i Frankrike hadde man allerede strevd i flere årtier ved å skape en ideell "middelhest" - en som forband kraft med grasie, eleganse og harmoni, med topp-prestasjoner under salen og foran vognen, som overgår alle krav, alle forventninger når det gjelder blod, edelhet og ytelsesevne - og her hadde Ungarn allerede klart det!

Kong Wilhlem I. av Prøyssen ved Marly. Stor, tysk halvblods-kavalleriehest på slutten av 1800-tallet.

Kong Wilhlem I. av Prøyssen ved Marly. Stor, tysk halvblods-kavalleriehest på slutten av 1800-tallet. Innflytelsen av den engelske fullblodsen er tydelig. Samtidig skisse av C. Freyberg.

Etter 1876 ble det igjen kjøpt inn 10 originalaraber-hingster til Bábolna, i 1885 ble 4 originale hopper og 4 hingster hentet fra Syria. I 1897 kom det 6 hingster til, enda en innkjøpsekspedisjon følgte 1901-1902, som kunne føre hjem 4 hingster og 9 hopper. Rundt 1890 var det diskusjoner om hvilken retning hesteavlen skulle gå i Ungarn, siden mange på denne tiden mente at man skulle bruke mer engelsk og mindre arabisk fullblods for å avle sterke halvblodshester. Men man kom fram til at Bábolna skulle fortsette med å basere seg på arabisk blod, ikke minst fordi man leverte et veldig etterspurt eksportprodukt. Den edle, lette, meget raske kjørehesten ("Jucker") var berømt. Den noble, bevegelige, lette Husar- (kavalleri-) hesten var etterspurte over hele verden - til og med i nasjoner med egne betydelige tradisjoner innenfor hesteavlen, f. eks. Tyskland og Frankrike. En observatør skrev at også Italia, Hellas, Romania, til og med Tyrkia, hentet mesteparten av kavallerihestene sine i Ungarn. Også England, med sin betydelige hesteavl, kjøpte kavallerihester til 2 hele regimenter, som skulle på en tøff kampanje i Egypt, i Ungarn. En annen faktor i favør av et arabisk blodgrunnlag var nok den større hardførheten og belastbarheten som det ga produktene, noe som var meget viktig for bøndene rundt omkring som brukte statlige hingster til sine egne hopper.

På Verdensutstillingen i Paris i 1900, var araberhestene fra Bábolna de mest suksessfulle blandt 1717 hester. Både en hingst og en hoppe av "araber-rasen" (=den senere Shagyaen), overbeviste juryen til de grader, at det ble stiftet et ekstra "Grand Championat" for å tildele dem.

Etterspørselen etter den enestående "idealrasen" fortsatte også i de første årtiene av det nye århundre, så kjøpte f. eks. Vatikanet hvite "Shagya"-etterkommere til sine galla-spann, og i den kjente filmen Ben Hur (1924) med sitt farlige veddeløp mellom romerske firspann, kjørte helten også hvite "Shagyas".

Filmplakat fra Ben Hur (1924):Tøffe Shagyas som "romersk firspann" drar helten til seier i det berømte veddeløpet i filmen.

1930 kom enda en viktig originalarabisk import til Bábolna, nemlig hingsten "Kuhaylan Zaid"; ekspedisjonen som plukket han ut, reiste 6 måneder gjennom Arabia, tilbakela omtrent 12 000 km og skal ha sett på mer enn 10 000 hester.

På 1930-tallet spredde Bábolnas kommandant, kjøre-entusiast Tibor von Pettkó-Szandtner, "araber-rasens" berømthet ved sine fyrrige femspann med hvite hopper, som regelmessig vant den kjente konkurransen i Aachen og var publikumets yndling. Under hans ledelse ble ytelses-testene for avlshoppene oppgradert ytterligere, hoppene måtte nå også gå i jaktfeltet.

Mot slutten av Andre Verdenskrig, 1945, måtte stutteriet Bábolna bli evakuert, for å redde hestemateriellet fra den sovjetiske hæren. Alle hestene som kunne tåle transporten, ble flyttet til Bergstetten i Bayern (Sør-Tyskland). En del av dem kunne reise tilbake til det tomme og ødelagte stutteriet etter krigens ende, noen havnet i USA som krigsbytte, mens andre kom til rette senere. De hestene (omtrent halvparten) som hadde blitt i Bábolna under krigen, var død eller spredd vid omkring. Men alt i alt hadde det kommet tilbake omtrent 200 avlsdyr fra Bergstetten. Avlsbøkene hadde overstått herjingene, og de gamle hoppe- og hingstefamilier hadde overlevd. Arbeidet med å gjenopprette stutteriet begynte.

Men nå var det sosialistiske politikere som bestemte, ikke hestefagfolk. Disse så bare dagens umiddelbare økonomiske behov: Landbruket trengte sterke trekkhester, kavalleriets dager var over. Bábolnas berømte fullblods arabere ble strøket som "verdiløs". I 1962 hadde stutteriet bare 60 avlshopper igjen. Men i mellomtiden hadde hestesporten begynt å utvikle seg. Nå trengte man prestasjonssterke firebeinte atleter. Men de store tyske sportshestene imponerte lederne mest, og man kjøpte Hannoveraner hingster til de ungarske sportsheststutteriene.

I 1960 fikk Bábolna en ny økonomisk leder, som utviklet det til et moderne landbruks-kombinat. Rundt om det berømte stutteriet vokste det opp en svær "fjærfe-industri". Produktiviteten ble så høy, at man igjen hadde råd til de edle hestene. Utlandet, spesiell USA, betalte gode penger for fullblods arabere. Utmerket "Shagya"-avlsmateriell ble solgt til det vestlige utlandet, hvor det dannet grunnlag for en privat avl som ble viktig for rasens overlevelse. Fra 1962 ble stutterivesenet reorgansiert og stutteriene spesialisert, Bábolna behold bare fullblods araberne og "araber-rasen", dens Lippizaner-avl gikk til et annet ungarsk stutteri. Bábolna ble igjen en faktor i nasjonal representasjon, et sted for å ta imot offisielle besøk. Man tok kontakt med det egyptiske stutteriet El Zahraa, og fikk i 1968 hingsten "Ibn Galal" og fire kvalitetsfulle hopper.

I 1972 ble WAHO (verdens araberhestforbund) stiftet, og Bábolna ble medlem; men foreningen anerkjente bare renavlete fullblods arabere. Heldigvis hadde altså mange gode "araber-rase" hester funnet sin vei til engasjerte kjøpere i Danmark, Tyskland, Nederland, Østerrike, Sveits, og Italia på 1950- og 1960-tallet, når rasens status var lav i hjemlandet. De nye oppdrettere og eiere visste om hestenes enestående kvalitet og slåss for at deres hester skulle anerkjenes som rase. I 1978 anerkjennte da WAHO "Shagya-Araberen" eller "Pure Bred Shagya Arab" som rase. Man ble mer og mer oppmerksom på i hvor stor grad hestenes unike bruksegenskaper passet til det moderne avlsmålet for sportshester, og snart skulle "keiserens hester" gi sitt bidrag til oppfostring av noen av verdens fremste konkurransehester.

I 1990, etter sosialismens sammenbrudd, ble den 1985 stiftete ISG (Pure Bred Shagya-Arab Society international) invitert til Bábolna, som ble medlem. Flere tyske og sveitsiske oppdrettere forpaktet eller solgte høykvalitets avlshester til Bábolna, for å hjelpe med stutteriets gjenreisning - f. eks. de kjente hingstene "Amor" e. "Czardas", "Balaton" e. "Gazal VII", "Shagya XXXIX-11" e. "Shagya XXXIX-1", og "Saphir I" e. "Shagya XXXIX-11". På denne måten kom noe av rasens beste blod tilbake til sin opprinnelige kilde.

Våre bilder kan ikke kopieres eller brukes i andre sammenhenger uten tillatelse.
Kildehenvisninger til illustrasjonene i teksten. Fra toppen:

1. Napoleon i Moskva 1812, på en av sine berømte grå araberhingster. Etter et samtidig maleri fra militærmaler Albrecht Adam. Kaiser-Wilhelm-Dank Verein der Soldatenfreunde, ed. Aus Deutschlands Werdegang: 1813-1815 Der Befreiungskrieg. Berlin: Kameradschaft, Wohlfahrtsgesellschaft m. b. H., 1913. Plate 13. Arkiv Åsheim Ridning. 2. Kavalleriet i aksjon i begynnelsen av 1800-tallet. Hestene er av tydelig orientalsk preg. Den napoleonske Generalen Vandamme blir tatt til fange. Kaiser-Wilhelm-Dank Verein der Soldatenfreunde, ed. Aus Deutschlands Werdegang: 1813-1815 Der Befreiungskrieg. Berlin: Kameradschaft, Wohlfahrtsgesellschaft m. b. H., 1913. Plate 33. Arkiv Åsheim Ridning. 3. Kavallerihest i dressurtrening, 1866. Illustrasjon fra en tysk bok om tilridning av kavallerihester. Schilling von Kannstatt, Karl Leopold Freiherr. Reitkunst und Dressur nach dem Naturgesetze [...] Stuttgart: Verlag von Ebner und Seubert, 1866. 138. Arkiv Åsheim Ridning. 4. Kavallerihesten slik man ønsket den rundt 1866. Illustrasjon fra en tysk bok om tilridning av kavallerihester. Schilling von Kannstatt, Karl Leopold Freiherr. Reitkunst und Dressur nach dem Naturgesetze [...] Stuttgart: Verlag von Ebner und Seubert, 1866. 94. Arkiv Åsheim Ridning. 5.Kong Wilhlem I. av Prøyssen ved Marly. Stor, tysk halvblods-kavalleriehest på slutten av 1800-tallet. Innflytelsen av den engelske fullblodsen er tydelig. Samtidig skisse av C. Freyberg. Illustrasjon i en tysk minnebok om krigen. Von Pflugk-Harttung, Dr. J[ulius], ed. Krieg und Sieg 1870-1871: Ein Gedenkbuch. Berlin: Schall & Grund, [1895]. 274. Arkiv Åsheim Ridning.